14/03/2026
🌿Veien i fra fra Urtebakeriet til Solfall🌿🌻
Etter jeg flyttet fra Vestlandet til Østlandet har jeg ofte kjent på et savn. Savn etter gamle gode venner❤️, kunder som etter hvert også ble gode og nære bekjente gjennom alle årene med Urtebakeriet🌺🌿
Her på Østlandet kom jeg samtidig hjem til noe annet. Stor familie, gamle venner, kalde vintre, nye muligheter og noen av de vakreste somrene og kystlandskapene.
Den første vinteren her ble lang, kald og stille. Det var uvant å ha normale døgn uten nattarbeid og lange arbeidsdager. Etter en del dypdykk i bøker og kysthistorie fikk jeg lyst til å lage vår egen gallionsfigur til veggen mot sjøen.
Jeg hadde aldri gjort noe lignende før, så mye av arbeidet handlet egentlig om å finne ut hvordan i all verden dette skulle bygges. Og hvordan så slike gallionsfigurer ut fra gammelt. Inspirert av historiene fra norsk skipskultur tok hun langsomt form.
Materialet jeg valgte ligner en metode som minner litt om båtbygging.
Jeg modellerte først formene i leire, og støpte dem senere i glassfiber.
Etter mange søvnløse netter, noen titalls liter epoxy, mange mislykkede forsøk som endte på fyllingen, og ca 10 meter med glassfiber i ulike tykkelser og kvaliteter, begynte delene sakte å finne sammen.
Til slutt ble hun satt sammen av flere elementer, fylt med akrylskum og gjort helt vanntett.
Til tross for en høyde på nesten 1,8 meter veier hun bare rundt ca 20 kilo.
Det gikk fra den ene utfordringen til den andre. Ikke minst til slutt, hvilken farge skule hun ha på hår og klær. Ja, hun har vert brunette, grå, blond, rødhåret kombinert med alle mulige farger og mønstre på klærne. Siden jeg var nyinnflyttet og litt usikker på hvordan andre ville se på spetakkelet som ble heist opp på veggen, så ble gallionsfiguren, i min feighet, veldig diskre og anonym.
Tanken er nå å male henne opp igjen. Har dere forslag eller bilder til ideer? Del gjerne innlegget😊🌿