12/09/2026
🏴☠️ **DET FLYGENDE PIRATSKIBET** 🏴️
En dag landet det en e-post i innboksen: en bestilling på konfirmasjonskake.
«Den svarte dame» til 40 personer. En kake spekket med alle mulige detaljer. ⚓
Jeg førte opp datoen i kalenderen. Konfirmasjonen var 6. september, og kaken skulle hentes 5. september klokken 19.00. Bestillingen hadde kommet inn allerede i slutten av juli.
Jeg noterte datoen og la deretter bestillingen litt i glemmeboken en stund. 📅
Rundt 28. august skrev jeg til kunden for å høre om alt fortsatt var som avtalt. «Ja, det store skipet 'Den svarte dame' til 40 personer, hentes 5. september på kveldstid», lød svaret, sammen med forskuddsbetalingen. ✅💰
I rolig og makelig tempo skrev jeg ut bilder, studerte modellen av skonnerten, og begynte gradvis å forme seil og små detaljer. Mot midten av uken sendte jeg over adressen hvor kaken skulle hentes, og ba dem samtidig om å komme litt senere enn avtalt, siden jeg var satt opp på dugnad under en fotballturnering.
Mens vi holdt på med dugnaden, gikk snakken om konfirmasjoner, og «kollegene» mine undret seg over at det var konfirmasjon i Bodø den 6. september. Jeg skjøv tvilen langt fra meg og fortsatte å steke vafler og trakte kaffe. Telefonen lå igjen i vesken. 📱
Klokken 19.30 var dugnaden over, og jeg løp for å pakke kaken. ♀️
Klokken 20.15 hadde fortsatt ingen dukket opp for å hente kaken. Jeg tok endelig frem telefonen.
7 tapte anrop.
Flere meldinger.
Den siste lød: «Tatiana, vær så snill og ring meg…»
Det ble iskaldt i magen min… og en tanke suste gjennom hodet: de kommer ikke, de har lurt meg, jeg har holdt på med denne kaken i to dager, nei, dette kan ikke være sant… 😰
Jeg slo nummeret…. 📞
«Tatiana, vi har et lite problem. Jeg dro for å hente kaken, og da gikk det opp for meg at du er i Bodø, mens jeg… er i Oslo…» 🤦♀️
En uendelig lang og tung pause. ⏸️
20.15. Lørdag.
📍 Jeg sitter med kaken i Bodø.
Konfirmasjonen er 6. september i Oslo – 1400 kilometer unna. 🇴
**Hva ville dere gjort i mitt sted?**