21/09/2025
Helgen kort oppsummert🤠😂
Det var andre dag på westernkurset i Alta. Solen hadde knapt rukket å stå opp, men det hadde Kenny – den svenske instruktøren som hadde mer stemmevolum enn en høyttaler på City Scene. Han trampet rundt i støvlene sine, rød i ansiktet og med en cowboyhatt som så ut til å ha opplevd både bedre og verre dager.
«TIIINA! Vad gör du? Du sitter ju på hästen som om det vore en IKEA-soffa! Sträck på dig!» brølte han, så til og med ravnene i furutrærne fløy sin vei.
Tina pustet tungt og prøvde å gjøre som han sa, men Johnny lente seg over gjerdet med det lure gliset sitt.
«Hehe, Tina, hvis du bare setter deg enda slappere, så kan vi servere kaffe på ryggen din.»
Tina ble så forbanna at hun nesten hoppet av hesten for å jage ham, men bestemte seg for å spare kreftene. «Johnny, jeg håper tauet ditt floker seg rundt deg sjøl neste gang du prøver å rope!»
Henrik var naturligvis fraværende. Etter gårsdagens fest lå han hjemme i fosterstilling, med vinduet lukket og persiennene dratt ned. Hesten hans sto alene i boksen og så ut som den vurderte å melde seg på et annet kurs.
Benedikte hadde også sitt å stri med. Hun skulle tolke for søstra si, men hadde helt glemt det og sto nå og skravlet med Marita i stedet. Søstra nikket ivrig til Kenny, som fortsatte å bjeffe på sin blanding av svensk og cowboy-språk. Resultatet ble at søstra prøvde å styre hesten baklengs gjennom banen.
Og Marita? Hun skulle prøve roping. Tauet fløy – rett i hånda hennes. «Au!» Hun ristet på fingrene mens hun bannet og forsøkte å late som det bare var et lite kutt. Men blodflekken på buksa vitnet om noe annet.
Til slutt sto Kenny midt på banen, pustet tungt og ropte:
«Alltså, Alta! Vad är detta för ställe? Ni bor ju i en gudsforlåt plats! Ni röker, ni dricker, och ni rider som… som… turister på Gröna Lund!»
Hele gjengen ble stille, før Johnny selvfølgelig måtte åpne kjeften:
«Jaja, Kenny, men vi overlever i hvert fall mørketida. Tror ikke du hadde holdt ut mer enn én uke før du gråt deg hjem til Stockholm.»
Det ble stille i noen sekunder – og så lo alle. Til og med Tina fniste, mens Kenny mumlet noe på svensk om «dessa norrmän» og gikk for å hente kaffe.
